Jeg vet at smak er viktig. Smak er viktig, for mat er viktig. Mat er så godt! Jeg liker å spise mat, lage mat, tenke på mat. Jeg liker vellaget mat laget av gode kokker, men jeg liker også matpakka mi, hver dag. Når jeg går hjem fra jobben tenker jeg på hva jeg skal lage meg til middag og hvordan de ulike delene av middagsmaten kommer til å smake sammen. Jeg liker saltmat bedre enn søtmat.
Jeg smaker nesten ikke noe nå og har ikke gjort det på en drøy uke. Jeg visste ikke at smak var så viktig. Maten er ikke bare uinteressant, den kan by meg i mot.
Etter strålingen mot hals og kjeve er noe ødelagt inni der, det er uklart hvor raskt smaken blir reparert, det kan ta måneder. Spyttkjertlene virker heller ikke som de skal, halsen er sår og jeg har egentlig bare lyst på fuktig mat, havregryn med melk, is, modne pærer. Resten spiser jeg med fornuften.
Når smaken er borte blir det bare konsistens igjen. Den krakka poteten med smør som jeg spiste her om dagen kjentes direkte vemmelig ut i munnen min. Jeg kunne ikke forestille meg på forhånd hvor totalt smak kan være borte, for det virker som når jeg ellers tenker på mat faktisk kjenner for meg smak på samme måte som man kan tenke en melodi og se for seg skogen. Og nå har jeg ikke kunnet tenke smak. Men det er da ikke logisk, at selv om smaksløkene er skadet så kan jeg ikke tenke smak.
Mer ulogisk: Jeg kan lukte. Og den saltvannsoppløsningen jeg overhodet ikke kjenner når jeg skyller munnen med den: Når jeg drikker vanlig vann syns jeg det smaker svakt av salt. Smaken fucked up.
Men jeg tror (håper) det holder på å skje noe. For i kveld har jeg tenkt på feite saftige burgere med ost og bacon på.
Jeg smaker nesten ikke noe nå og har ikke gjort det på en drøy uke. Jeg visste ikke at smak var så viktig. Maten er ikke bare uinteressant, den kan by meg i mot.
Etter strålingen mot hals og kjeve er noe ødelagt inni der, det er uklart hvor raskt smaken blir reparert, det kan ta måneder. Spyttkjertlene virker heller ikke som de skal, halsen er sår og jeg har egentlig bare lyst på fuktig mat, havregryn med melk, is, modne pærer. Resten spiser jeg med fornuften.
Når smaken er borte blir det bare konsistens igjen. Den krakka poteten med smør som jeg spiste her om dagen kjentes direkte vemmelig ut i munnen min. Jeg kunne ikke forestille meg på forhånd hvor totalt smak kan være borte, for det virker som når jeg ellers tenker på mat faktisk kjenner for meg smak på samme måte som man kan tenke en melodi og se for seg skogen. Og nå har jeg ikke kunnet tenke smak. Men det er da ikke logisk, at selv om smaksløkene er skadet så kan jeg ikke tenke smak.
Mer ulogisk: Jeg kan lukte. Og den saltvannsoppløsningen jeg overhodet ikke kjenner når jeg skyller munnen med den: Når jeg drikker vanlig vann syns jeg det smaker svakt av salt. Smaken fucked up.
Men jeg tror (håper) det holder på å skje noe. For i kveld har jeg tenkt på feite saftige burgere med ost og bacon på.